Design for en bærekraftig fremtid

Ida Engholm fra The Royal Danish Academy lærte oss om The Seventh Generation Principle, som handler om at de beslutningene vi tar i dag skal være bærekraftige syv generasjoner frem. Denne filosofien ble etablert allerede et sted mellom år 1142 og 1500. Hva skjedde? For å designe for en bærekraftig fremtid mener Engholm vi vil ha større suksess om vi flytter fokus fra en godt etablerte brukersentrisk metode til en planetsentrisk. Å zoome inn på mennesker sitter i ryggmargen vår som designere, det skal vi klare å fortsette med selv om vi zoomer ut og ser på planeten som vår viktigste bruker. Skal vi få til det tenker jeg at vi må inkludere mål og innsats for bærekraft i forretningsmodellene våre. Det er først da vi virkelig kan bygge bærekraftige produkter. Beslutninger bør alltid veies mellom effekt på forretningsmål, målgruppen vår og bærekraftsmål. Det som blir litt nytt for oss er å klare definere korttids- og langtids effekter av valg tatt, men også valgene vi vurderer.

Kanskje vi må se for oss en ny planet, en ny start, for å få det til. Blir vi med Alicia Shao til Mars får vi et nytt perspektiv for hvordan vi kan designe for en bedre fremtid, hun kaller det radikal empati. Hun mener vi må empatisere med fremtidens generasjoner for å ta gode bærekraftige valg i dag. Men det er vanskelig å føle empati for noen vi aldri har møtt, som ikke en gang er født. Vi vet heller ikke hvordan fremtiden blir og dermed er det vanskelig å relatere seg til utfordringer og problemer vi skal løse i fremtiden.

Hos Lego Group har de utforsket en metode for å bryte ned denne barrieren ved å koble sammen tre ting. Observasjoner av tegn i tiden vi lever, empati og fantasi. Med en gruppe studenter etablerte de et scenario med en ny tilværelse på planeten Mars. Studentene ble delt inn i 9 departementer der de definerte prinsipper og leveregler. Ingen vet hva som vil skje i fremtiden. Men en god metode for gjetting er å følge med på tegn i tiden. Gjennom et tidligere kurs på Hyper Island lærte jeg denne metoden som også er brukt på Singularity College i USA. Det handler om å legge merke til og definere tidens tegn, signaler og trender, deretter utforske dem i fremtidsscenarier; hva hvis det går i denne retningen eller denne? Hvordan vil det se ut om vi kombinerer to signaler? Visualiserer vi dette og legger på et lag som handler om betydningen av det inn mot de ulike samfunnslagene, miljø, politikk, infrastruktur, økonomi, det sosiale og enkeltmennesket, har vi en ganske kraftfull sandkasse for ideer om fremtiden.

Skal vi ta gode bærekraftige designvalg må vi også tenke sirkulært. Rachel Poonsiriwong viste hvordan de i Terrascope har utviklet en metode for å kalkulere produkters fotavtrykk gjennom hele produktets livssyklus. Her får du oversikt over alle materialer, ingredienser og prosesser med ressurstap av blant annet energi og vann, utslipp gjennom alle prosesser, samt hva som skjer når et produkt ikke lenger brukes. Sirkulært design handler om å skape en slik oversikt og ta eierskap til hele livssyklusen.

Ved å bevisstgjøre beslutningstakere, oss selv og ikke minst sluttbrukere livssyklusen til et produkt, vil vi alle kunne ta mer informerte bærekraftige valg. Det synliggjør hvilke områder som har størst forbedringspotensiale for å spare på ressurser og redusere fotavtrykket. Ved å visualisere dette på en forståelig måte kan vi ansvarliggjøre alle beslutningstakere, om det er interne stakeholders eller sluttbrukere.

Vi kaster i gjennomsnitt 40% av all mat vi produserer. Christina Collura fra Too Good To Go kan fortelle at de har med stor suksess tatt opp denne kampen der de matcher bedrifter med mat til overs og folk som vil he rimelige forundringspakker med mat. Slik reduserer de masse matavfall.

For å gjøre dette til en vane hos brukerne deres jobber de etter en klassisk adferdsmodell. I grove trekk handler det om å 1) skape interesse og motivasjon som 2) guider til handling som 3) belønner brukerne og 4) får dem til å investere tid/input i produktet. Slik skaper man vaner. Motivasjonen til brukerne kan først og fremst ha handlet om pris, de får gode varer rimelig, men ettersom de bruker produktet ser de at de også bidrar positivt til miljøet og dermed bruker de produktet mer. Her har Too Good To Go jobbet med å visualisere påvirkningen på både egen lommebok og miljøet med stor suksess. De kan også fortelle at de økte salget med hele 33% da de visualiserte en ny belønningsmakanisme innen lojalitet (et visuelt klippekort i appen der brukeren får hver 10. pose gratis). Jeg er stor fan av å bruke denne adferdsmodellen i produktutvikling når vi skal skape nye gode vaner gjennom et produkt, nettopp fordi det er så effektfullt og effektivt.